Sakprosa

Sjangeren sakprosa inneheld i prinsippet alle tekstar som ikkje er skjønnlitteratur og ein kan seie at skilnaden mellom sakprosa og skjønnlitteratur er fakta og fiksjon. Tekstar som fell under sakprosasjangeren kan til dømes vere rutetabell, fagtekstar, skulebøkar, nyheitsartiklar, brukarrettleiingar, jobbsøknadar osv. Dette er tekstar som elevane til stadigheit vil og må møte i skulen, men også på fritida og vidare i livet. I dette innlegget vil eg seie litt om kvifor det er vitig å jobbe med sakprosa i skulen utover det å formidle fagstoff til elevane.

Både informasjon, kommunikasjon og kunnskap blir formidla gjennom sakprosasjangeren, difor er det viktig å gje elevane kunnskap om og moglegheit til å utforske og bli kjend med eit mangfald av slike tekstar. Rutetabellar, brukarrettleiingar, timeplanar og liknande er døme på tekstar som barn vil møte frå dei er små og det å meistre desse kan vere med på å lette kvardagen deira. På dei høgare trinna i barneskulen bør også elevane få kunnskap om at ein skriv ulikt ettersom kven som er mottakaren. Øving i å skrive søknad og formelle skriv/brev er også viktig til framtidig jobbsøking og i forhold til det å bli tatt på alvor.

I forhold til artiklar, nyheitssakar, kommentarar og andre ytringar er det viktig å gjere elevane medvitne om kjelder og det å tenke kritisk til det dei les. Kven er forfattar? I kva samanheng er teksten skrive? Er teksten påliteleg? Kven er tenkt som mottakar? og kva vil forfattaren oppnå med teksten? Ein kan på mange måtar seie at arbeidet med slike tekstar blir ein del av ein danningsprosess der sakprosateksten er eit danningsverktøy.

Som ei kort oppsummering vil eg seie at det er viktig at ein som lærar jobbar grundig med denne sjangeren slik at elevane får kjennskap til og kunnskap om eit mangfald av sakprosa-tekstar. Sakprosa er viktig både i notid og framtid for eleven!

Kommentar i Aftenposten om sakprosa i skulen