Å
kunne utrykke seg munnleg er ein av dei fem grunnleggande ferdigheitene. Skulen
og spesielt norskfaget spelar ei viktig rolle i elevanes utvikling av språklege
ferdigheiter slik at dei kan bli aktive deltakarar av det demokratiske
samfunnet. Om å kunne uttrykke seg munnleg i norsk seier LK 06 følgjande:
Å
kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å
ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt
talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det
gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende
betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende
menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom
systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter.
Munnlegheit
må vere mykje meir enn å berre rekke opp handa og framføre prosjektarbeid. Som
lærar er det viktig å skape ein klasseromskultur for munnlegheit. Eleven skal
både lære om og trene opp munnlege ferdigheitar. Gjennom norskfaget er det
viktig at elevane møter eit mangfald av gode førebiletetekstar som demonstrerer
dei sjangrar og skrivemåtar elevane skal lære. Dei må også få trening i å
tilpasse språket etter kven som er mottakar og formalitet og opptre i ulike
språkroller. Lytting er også ein viktig del av det å uttrykke seg munnleg.
Eksempel på aktivitetar for å trene opp munnlege ferdigheitar:
Eksempel på aktivitetar for å trene opp munnlege ferdigheitar:
-
Strukturerte
diskusjonar/samtaler
-
Leik
og drama
-
Skrive
og framføre taler
-
Skrive
og framføre lesarinnlegg
-
Munnlege
framlegg og tilbakemeldingar til medelevar
-
Strukturerte
samtaler der elevane blir tildela ulike språkroller
Særeigent
for Noreg er at vi ikkje har noko standardtalemål. Heilt sidan 1879 har alle
elevar hatt rett til å bruke sitt eige talemål/dialekt og vi har kanskje ikkje
hatt like stort fokus på muntlighet i form av å rette eller instruere elevane
sin måte å formulere seg på.
Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig
kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst.
Sentralt er utvikling av ulike språklige roller og sjangere og forståelse for
hvordan man tilpasser språk og form til mottaker og til formål med teksten. Å
lytte og tale er en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial
og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.
Mål for opplæringen etter 2. årstrinn er at eleven skal kunne:
- leke,
improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og
meningsbærende elementer
- uttrykke
egne følelser og meninger
- fortelle
sammenhengende om opplevelser og erfaringer
- samtale
om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i
tekst
- lytte
og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing
- samtale
om personer og handling i eventyr og fortellinger
Mål for opplæringen etter 4. årstrinn er at eleven skal kunne:
- samhandle
med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere
regler for gruppesamtaler
- fortelle,
forklare, gi og ta imot beskjeder
- forklare
hvordan man gjennom språk kan krenke andre
- begrunne
egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om
barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer
- framføre
tekster for medelever
Mål for opplæringen etter 7. årstrinner at eleven skal kunne:
- opptre
i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og
presentasjoner
- lytte
til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for
andres
- drøfte
hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og
grupper av mennesker
- drøfte
og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og
med forståelse for språk og innhold
- gi
en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer
- presentere
et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar